mandag 4. juni 2012

Ett lite skritt og ett stort skritt.... osv

Jeg har ikke publisert nye blogginnlegg siden slutten av mars. Å himmel og hav!
Men, det skyldes ikke at jeg har ligget i en stol og sett i taket, heller ikke at jeg har blitt lat på mine eldre dager ... eller at sylysten har forduftet.
Det skyldes rett og slett flere ting, men mest av alt en syk kropp med altfor lite energi og altfor mange planer. En kropp som responderte med å gi litt opp ett lite øyeblikk.
Jeg er virkelig motstander av å kalle meg syk, og liker derfor veldig dårlig å fokusere på denne biten av livet mitt.
Men en klok mann fortalte meg nylig at jeg kommer ingen vei her i livet, om jeg skjuler meg bak ett stort smil og tilsynelatende glade øyne, om det ikke er sånn jeg føler meg i hjertet.

Så, i dag har jeg besluttet å starte min reise dit jeg vil, i mitt tempo.
Er jeg sliten og vil sove, gjør jeg det. Har jeg behov for å klage, så gjør jeg jammen det også (i det minste skal jeg prøve), og er jeg GLAD, så skal jeg jammen buse det ut til hele verden!

Jeg elsker å være glad, smile,le, nyte øyeblikk og glede meg over de små ting. Jeg er knallgod på å være positiv, tenke positivt, leve ut de positive sidene av livet.... Men jeg er knalldårlig på det viktigste av alt, å bli godt kjent med alle mine følelser.
Min aller beste venninne sa en gang til meg:"du må bli flinkere til å kjenne på følelsene dine helt ut, bli ferdig med dem og så legge dem bort".
Min venninne er en klok dame, og dette er ord jeg aldri har glemt... Selv om jeg ikke har levd dem ut.

I dag har jeg faktisk sydd en kjole til meg selv. Jeg har klippet, sydd, pyntet, prøvd, endret og kost meg på syrommet, med film i bakgrunnen, Red Bull i koppen og nøtter i boksen.
Jeg har sydd til meg selv for å komme i gang igjen, men mest av alt for å glede ett menneske som betyr veldig mye for meg: meg.

Jepp, noen ganger må man være litt egoistisk og gjøre ting for en selv!
Det er først når man har det bra med seg selv, og fyller opp seg selv - at man kan gi uendelig av seg selv til de man er glad i.
Påfyll!




Nå skal jeg hente en liten prinsesse i barnehagen, plukke blomster på vei hjem, lage mat og nyte en solfylt mandag.
Har jeg mer igjen etterpå skal jeg prøve å få knipset og blogget det jeg har laget i løpet av min bloggpause, for jeg har nemlig laget noe! ;-)

Ha en nydelig dag, uansett planer, håp og lengsler. Lev i nuet, føl, kjenn og elsk!

14 kommentarer:

Sølvi sa...

Flott innlegg fra deg:-) applaus til deg sier jeg bare! Har selv vurdert å legge inn et slikt "privat" innlegg ,men har ikke turt:-( tenker jo nå: hva er det jeg er redd for? Året2011 var ikke mitt år, selv om det endte med en nydelig datter i desember...men veien dit var tøff, med en tung depresjon på mine skuldre. Men den svake tiden har gjort meg sterkere, mye sterkere! Jeg tør å kjenne på følelsene mine, fullt ut. Og jeg er flinkere til "begrense" meg, jeg er ingen superwomen, og tør nå å spørre om hjelp:-) i stedet for å kjenne på at jeg føler meg ubrukelig når det er noe jeg ikke får til, spør jeg noen om veiledning, eller hjelp:-) ha en fin dag! Klem

Shamu sa...

Hei Sølvi :-)
Takk for åpen og god kommentar. Godt Årrest at det går bra med deg å, og at du også har lært noe av en vanskelig tid. Jeg tror alt har sin misjon, på godt og vondt. Den dagen man klarer å kjenne på det man føler, og ikke minst ta hensyn til seg seg og ta are på seg selv, den dagen har man også mye å lære andre.
Jeg tror på åpenhet og varme. Jeg tjener lite på å holde mine erfaringer for meg selv.
Ha en strålende dag. :-)
Klem

Innestemmen sa...

Godt å høre fra deg igjen, og fine ord om litt tøffe tak.

Klemmer fra Siv

Cecilie sa...

Man må være seg selv fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Veldig flott av deg å publisere et sånt innlegg - vit at du er ikke alene om å ha en kropp som vil, men ikke får det til. Man må lære seg å lytte til kroppens signaler, ellers sier den i fra på en måte som ikke er hyggelig i det hele tatt... Legg bort "flink pike" tankene, gjør det DU har lyst til - når DU vil det, pass på deg selv (det som er innenfor skallet) - det er dessverre ingen andre som kan gjøre det. Store klemmer din vei.

Miip sa...

Bloggen din er til stor inspirasjon for en sy-nybegynner som meg :) har titta innom jevnt og trutt i håp om et nytt innlegg ;) Leit å høre at kroppen hangler- kjenner til det der- men innimellom bare blir det sånn... Og da er det greit å kunne være litt egoist :)
Helen

Lisbet sa...

Godt å se at du er tilbake. Ser ut til at du har fått deg ei fin "verktøykasse" du kan bruke da bølgedalene begynner å bli litt dype.Der er vi noen og enhver en eller flere ganger i livet. Vi damer skal jo så være perfekte og pliktoppfyllende til fingerspissene.Men å glemmer vi av oss selv. Fortsett å ta vare på deg selv. Da inspirerer du også andre som er innom på siden din. Kjempeklem.

Løvebrøl og Apestreker sa...

Viktig lærdom å ta dette. Håper du gradivs finner veien tilbake til sygleden og gleden ellers! Fenomenalt at du startet veien tilbaken med en kjole til deg selv!!! Likte den jeg!

Anonym sa...

Hei, jeg har akkurat funnet hit til bloggen din og er full av beundring for alt du har sydd. Din fine kreasjoner har inspirert meg så mye. Og det du skrev i dag er også inspirerende for meg, eller inspirerende, det treffer meg også, på samme måte som det kreative du presenterer. Husk at du skal gjøre ting som er bra for deg, som gir deg energi, enten det er å sy eller annet. Og når du har det bra, så har folket irundt deg det bra også. Hilsen og klem fra ei som bare må kjøpe seg en overlock snart!!

astrid sa...

Så glad for at du er tilbake på bloggen.
Jeg har virkelig savnet deg, og jeg har vært engstelig for deg.
Ikke fordi jeg kjenner deg, men jeg gjør jo det litt allikevel (om du skjønner hva jeg mener). Du gleder og inspirerer meg i hva du du sier og gjør via bloggen - det har jeg savnet.

Ta vare på deg selv, og om du har tøffe dager - les igjennom innlegget ditt fra denne dagen. Der sier du mye viktig!

Klem fra astrid.d@gmail.com

Hundeslede sa...

Innlegget ditt var fantastisk bra, det er av og til litt for enkelt å bare kle på seg et smil, og møte dagen positivt, mens noe spiser en opp innenifra. Ta en pust i bakken i ny og ne og lytt til deg selv, det vil man tjene på i lengden.. :)

ReVinyl sa...

Hmmm...fine du. Viktige ting du skriver. Viktig å være egoistisk. Viktig å ta vare på seg selv for å kunne ta vare på alt det andre som betyr noe. Tøff er du som er så ærlig på bloggen. Jeg har også akkurat vært det. Tøff! Jeg liker også helst å være blid, sosial og nyte livet. De siste årene har jeg ikke klart det. Kroppen sa stopp. Må lære meg til å kjenne kroppen. Ta hensyn til signaler den gir meg. Har akkurat gått på et Mindfulneskurs, som du sier lev idagen, viktig og nyttig læring. Et middel på veien til å bli frisk. For det skal vi jo. I alle fall frisk nok! ;)

Klæm Siw

Trine sa...

Åh, snufs! Dette var et godt innlegg! Jeg ble litt emosjonell nå!
Velkommen tilbake i bloggverden, men aller mest velkommet til den "virkelige verden!"
Ikke glem DEG igjen, for DU er det viktigste menneske i ditt liv, og helt sikkert i mange andres liv også! :)
(TIl og med jeg, et ukjent menneske, har savnet deg!)
Lykke til videre! :)

GNIST sa...

Det er et viktig skritt du har tatt, og er man ærlig overfor andre er man jo ærlig overfor seg selv og det er jammen meg viktig! Vær egoistisk, vær sinna, vær sur, hurpete, trøtt, kjedelig, lei, lat... vær alt det en snill pike ikke skal være! Tror det er sunt :-)

Zopp Design sa...

Så fint innlegg. Er nok fler som har kjent på dette. Tøft av deg og være så åpen om det.

Vi har et stort sommerblogglotteri på gang. Kom innom , trekk lodd og bli med da vel :)